– Ungdommene viser større åpenhet overfor sine foreldre, og færre holder ting skjult for dem. Dette indikerer en sterk og viktig dialog mellom generasjonene. Samtidig peker undersøkelsen på enkelte områder hvor det er behov for ytterligere innsats, evaluering av eksisterende tiltak og vurdering av nye tiltak, sier kommunalsjef for oppvekst, Solveig Melby.
I denne oppsummeringen har vi konsentrert oss om resultatene fra barnetrinnet (5.-7. trinn) og ungdomstrinnet.
Høy deltakelse
Dette er den andre Ungdata-undersøkelsen etter kommunesammenslåingen, og det er derfor mulig å sammenligne med resultatene fra 2021. Undersøkelsen ble gjennomført både 5. til 7.trinn i barneskolene, i ungdomsskolene og i de to videregående skolene. Med svarprosenter på henholdsvis 90 prosent på barnetrinnet 85 prosent på ungdomstrinnet gir undersøkelsen et godt innblikk i hvordan de unge har det.
Kartlegger flere områder
Undersøkelsen omfatter temaer knyttet til familie, vennskap, skole, lokalmiljø, helse, mobbing, regelbrudd og deltakelse i fritidsaktiviteter. Ungdata-undersøkelsen gjennomføres på skoler over hele landet og baserer seg på et standardisert og kvalitetssikret spørreskjema, som gjør det mulig å sammenlikne barn og unges situasjon på tvers av sted og over tid.
Livskvalitet
Majoriteten av ungdommene i kommunen er fornøyde med livet sitt. Dette er en positiv indikator på generell trivsel. Likevel er det et paradoks at selv om jentene presterer bedre akademisk og viser større modenhet enn guttene, har de en dårligere egenvurdering. Dette kan tyde på at jentene opplever større press eller har høyere forventninger til seg selv, noe som kan ha implikasjoner for deres mentale helse. Det er også viktig å merke seg at unge menn ofte har vanskelig for å uttrykke følelser, noe som kan ha alvorlige konsekvenser senere i livet.
Venner og sosiale relasjoner
Selv om mange ungdommer rapporterer at de tilbringer tid med venner, er det bekymringsverdig at en betydelig andel av ungdommene ikke føler at de har minst én venn. Dette gjelder 27 prosent av guttene og 29 prosent av jentene. Videre oppgir 2 prosent av både gutter og jenter at de ikke har noen de kan kalle venner, og omtrent 10-12 elever har ingen å være sammen med på fritiden. Dette er et område som krever oppmerksomhet for å sikre at ingen ungdommer føler seg isolert eller ensomme.
Foreldre og familieliv
Ungdommene i kommunen uttrykker stor tilfredshet med sine foreldre, noe som bekrefter foreldrenes sentrale rolle i det forebyggende arbeidet. Det er likevel et bekymringsfullt funn at enkelte foreldre mangler midler til å betale for barnas fritidsaktiviteter. Kommunens ordning med økonomisk støtte til slike aktiviteter bør derfor fremmes for å sikre at alle ungdommer har mulighet til å delta i organiserte aktiviteter.
Skole
– Det er gledelig at resultatene viser at de aller fleste trives på skolen, at lærerne bryr seg om dem og at vi langt på vei har lykkes med å skape et positivt læringsmiljø for det store flertallet av elevene, sier Melby.
Selv om de fleste ungdommer opplever skolen som et godt sted å være, er det ikke alle som deler denne oppfatningen. Det er spesielt viktig å se nærmere på de elevene som uttrykker misnøye med skolen, og finne ut om dette er knyttet til skolemiljø, spesifikke fag eller andre faktorer som mobbing.
– Det er også bekymringsfullt at en del elever gruer seg til å gå på skolen, og vi må undersøke om hvilke faktorer dette relaterer seg til, sier Melby.
Lokalmiljøet og framtiden
Generelt er ungdommene fornøyde med sitt lokalmiljø. Når det gjelder framtiden, viser tidstrenden en positiv utvikling, med en økning i andelen ungdommer som tror de vil få et godt og lykkelig liv, fra 64 prosent i 2021 til 71 prosent i 2024. Dette gir håp for ungdommenes optimisme og fremtidstro.
Medier og organisert fritid
Ungdataresultatene viser at guttene ofte tilbringer tid på gaming, mens jentene er mer aktive på sosiale medier. Dette er en trend som fortsetter, og det er viktig å være bevisst på de ulike påvirkningene dette kan ha. Når det gjelder deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er tallene stabile, noe som er et godt tegn på at ungdommene er aktive i lokalsamfunnet.
Trening og helse
Treningsaktiviteten blant ungdommene har økt, med 86 prosent som trener minst en gang i uken. Dette er en positiv utvikling fra 80 prosent i 2021. Samtidig rapporterer 66 prosent av ungdommene at de er fornøyde med helsen sin, noe som er stabilt fra tidligere år. Imidlertid er det bekymring knyttet til bruken av smertestillende midler, spesielt blant jentene. Dette kan delvis forklares med menstruasjonssmerter, men det er også mulig at vi har en kultur hvor foreldre ønsker å fjerne alt ubehag fra barna.
Rusmidler og regelbrudd
Det er positivt at andelen ungdommer som har vært beruset på alkohol har gått ned fra 19 prosent til 17 prosent. Samtidig er det urovekkende at 19 prosent av ungdomsskoleelevene får lov av foreldrene til å drikke alkohol, en andel som er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Økningen i bruk av tobakk og andre rusmidler er også bekymringsfull. Spesielt er det grunn til å merke seg den doblede andelen som har brukt hasj eller marihuana, selv om andelen fortsatt er lav.
Vold og trakassering
Når det gjelder vold og trakassering, ligger kommunen over landsgjennomsnittet, spesielt når det gjelder mobbing og seksuell trakassering. Dette er alvorlige funn som krever handling fra både skoler, foreldre og lokalsamfunnet for å sikre et trygt oppvekstmiljø for alle ungdommer.
Konklusjon
Ungdataresultatene for 2024 gir oss et verdifullt innblikk i hvordan ungdommene i vår kommune har det. På mange områder ser vi positive trender, men det er også klare signaler om områder hvor det er behov for forbedring. Vi må fortsette å støtte ungdommene våre gjennom et bredt spekter av tiltak, samtidig som vi må være åpne for å justere og innføre nye tiltak der det er nødvendig.
– Dette krever et samarbeid mellom skoler, foreldre, helsevesenet og lokalsamfunnet for å sikre at alle ungdommene våre har de beste forutsetningene for å trives og lykkes, sier kommunalsjef Solveig Melby.
Her kan du lese rapportene:
Resultater videregående skoler
Resultater ungdomstrinnet
Resultater barnetrinnet (5.-7.trinn)
