Plikten og retten til grunnskoleopplæring innebærer at barnet/ungdommen skal møte til all opplæring. Skoleåret består av 190 skoledager. Det vil si at elever har 175 dager til ferie og andre fritidsaktiviteter i løpet av et skoleår. Skolen registrerer alt fravær som eleven har.  

NB! Fravær på 8.-10.trinn, har ikke betydning for inntak til videregående opplæring.  

Forskning viser at fravær fra skolen kan ha faglige og sosiale konsekvenser for enkeltelever og for klasser. Skolene i Orkland har systemer for å registrere fravær, følge opp fravær, forebygge fravær og bygge trygge og gode skolemiljøer for elevene.  

Hovedregelen er at eleven skal møte til all opplæring. Regelverket skiller likevel mellom:  

a) hva som gir rett til permisjon fra opplæringa, oppll § 2-2 femte ledd 

b) fravær fra opplæringa som skyldes sykdom eller sykdomsrelaterte forhold 

c) andre permisjoner fra opplæringa, oppll § 2-2 fjerde ledd 

Fravær som gir eleven rett til permisjon

Elever som tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, har rett til permisjon fra skolen de dagene trossamfunnet har helligdag. I permisjonstiden må foreldrene sørge for å gjennomføre den opplæringa som må til for at eleven skal greie følge med i opplæringa etter permisjonen.  

Fravær grunnet sykdom eller sykdomsrelaterte forhold

Når et barn blir sykt, får helsebehandling eller blir behandlet for sykdom i skoletiden, skal dette meldes som fravær til skolen. Melding om fravær skjer i den digitale - Visma-appen - «Min skole foresatt» 

Andre permisjoner fra opplæringa

Hovedregelen er at elever skal møte til all grunnskoleopplæring, og at permisjon ikke innvilges med mindre det er forsvarlig. Selv om skolen kommer til at det er forsvarlig, har de mulighet til ikke å innvilge permisjonssøknader.  

Når barnet, av andre grunner enn etter § 2-2 fjerde og femte ledd, ønsker fri fra skolen, må det søkes om dette. Når skolen mottar søknad om fri/permisjon, skal de gjøre en faglig og pedagogisk vurdering for å ta stilling til om permisjonen kan innvilges eller ikke. I denne vurderingen skal også skolen ta stilling til om foreldrene greier å gi eleven den opplæringen som trengs for ikke å bli hengende etter når eleven kommer tilbake til skolen etter permisjonen. Saksbehandlingen som rektor gjør, omfatter også samtale med eleven, kontaktlæreren og/eller faglærere og en vurdering av hva som vil være elevens beste i det konkrete tilfellet.  

Skolen vurderer hver søknad individuelt. Dette innebærer at det som kan anses å være forsvarlig permisjon for en elev, ikke nødvendigvis er forsvarlig for en annen elev. Skolens vurderinger og svar på søknaden skrives i et vedtak som enten innvilger eller avslår søknaden om permisjon. I vedtaket gis det en begrunnelse for hvorfor skolen konkluderer slik den gjør. Eleven/foreldrene kan klage på vedtaket. Hvis skolen ikke omgjør vedtaket, er Statsforvalteren i Trøndelag endelig klageinstans i permisjonssaker.  

Kommunens forskrift om permisjon beskriver tidspunkt av skoleåret hvor det, til vanlig, ikke gis permisjon. Dette er:   

  • oppstarts- og avslutningsperioder av skoleåret 
  • perioder for gjennomføring av nasjonale prøver, eksamen, tentamen/fagdag eller tilsvarende store kartlegginger, prøver eller vurderinger 
  • når det fører til at eleven mister avgjørende individuelt tilrettelagt opplæring (eks i perioder med spesialkompetanse, komprimert fokus på bestemte ferdigheter med mer) 
  • ved gjennomføring av store prosjektarbeider/prosjektperioder 
  • perioder hvor leirskole eller andre ekskursjoner/turer gjennomføres 
  • når eleven samlet sett har høyt fravær 

I de beskrevne periodene vil det likevel, ved familiehendelser som er særlig sorgpregede som dødsfall eller begravelse i nær familie, være slik at skolen kan innvilge permisjon. Permisjon kan i disse tilfellene også innvilges selv om det foregår prøver eller forberedelser til prøver.  

Utenfor de beskrevne periodene, og i tilfeller hvor skolen kommer til at det vil være forsvarlig, vil det være mulig å innvilge permisjoner for elever som: 

  • skal delta i familiehendelser som er særlig sorgpregede, som for eksempel dødsfall eller begravelse/bisettelse 
  • ønsker å delta i viktige familiebegivenheter i nær familie, som for eksempel dåp/navnefest, konfirmasjon eller bryllup/seremoni 
  • blir tatt ut til å delta ved idrettslige eller kulturelle arrangementer eller konkurranser på nasjonalt eller internasjonalt nivå 
  • har verv i politisk eller frivilling organisasjonsarbeid.  

NB! Det totale antall permisjonsdager skal likevel ikke overstige 10 dager, og permisjon skal normalt ikke gis siste halvår av 10. trinn.  

Henvisning til opplæringsloven:  

  • Plikt til grunnskoleopplæring: § 2-2 

Henvisning til opplæringsforskriften:  

  • Føring av fravær i grunnskolen: § 9-44 

Fritak fra opplæringsplikten og aktiviteter i opplæringa

Fritak fra opplæringsplikten 

Barn har plikt til grunnskoleopplæring fra det året de fyller seks år og til de har avsluttet det 10. skoleåret. Fritak fra opplæringsplikten skal derfor skje i så liten grad som mulig og kun i helt spesielle unntakstilfeller.  

NB! Under, «Henvisninger til opplæringsforskriften», nederst i denne teksten, finner du henvisninger til situasjoner som kan eller gir rett til fritak fra deler av opplæringsplikten.  

«Hoppe over» årstrinn 

Kommunen kan frita en elev helt eller delvis fra opplæringsplikten for elever med stort læringspotensial. Det er kun hensynet til eleven selv som kan begrunne en beslutning om fritak.  Det er imidlertid bare i helt spesielle unntakstilfeller at hensynet til eleven kan medføre fritak. Først og fremst vil dette være i tilfeller der det vil være urimelig – til «skade» for – eleven å gjennomføre opplæringsplikten sin.  

Dersom hensynet til eleven tilsier det, foreldrene samtykker til fritaket og det foreligger en sakkyndig vurdering som anbefaler et slikt fritak, kan kommunen frita eleven fra ett eller flere årstrinn.  

Elever «hopper over» / fritas fra et årstrinn, betyr dette at eleven fritas for ett eller flere av de ti årene i grunnskolen. Eleven som fritas fra opplæringsplikten, mister likevel ikke retten til opplæringen de har fått fritak fra.  

Elever som er langvarig syke 

Noen elever kan oppleve å være alvorlig eller kronisk syke, noe som kan medføre at de er syke i lange perioder. Dette kan i noen tilfeller føre til at eleven helt eller delvis ikke kan delta i den ordinære opplæringen på skolen.  

Fritak fra opplæringen kan også kun brukes i unntakstilfeller – slik det er beskrevet under «Hoppe over» årstrinn. I slike tilfeller kan kommunen ha plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel i elevens hjem. Dersom eleven mister mye opplæring som følge av langvarig sykdom, har eleven rett til å ta igjen denne grunnskoleopplæringen på et senere tidspunkt.  

Hvordan kan grunnskoleopplæring man har vedtak om fritak fra, gjennomføres? 

Opplæringsloven og opplæringsforskrifen, har ikke generelle eller konkrete regler om hvordan opplæring som skal tilbys elever som kommer tilbake etter å ha fått fritak fra opplæringsplikten, eller for elever som i realiteten har vært fritatt fra opplæringsplikten. Om eleven får sin rett til grunnskoleopplæring oppfylt så snart han eller hun er i stand til å motta mer opplæring, eller om eleven kommer tilbake for å fullføre grunnskolen på et senere tidspunkt, er av underordnet betydning.  

Fritak fra aktiviteter i opplæringa 

Elever har rett til fritak fra aktiviteter i opplæringa som de, med rimelig grunn, opplever som: 

  • utøving av en annen religion enn sin egen, eller 
  • tilslutning til et annet livssyn enn sitt eget, eller 
  • som de på samme grunnlag opplever som krenkende eller støtende 

Fritaket forutsetter en skriftlig melding fra eleven eller foreldrene. Det kreves ingen begrunnelse.  

Det kan likevel ikke kreves fritak fra kompetansemålene i læreplanen for fag. Elever som får fritak fra aktiviteter i opplæringa, skal få annen opplæring med tilsvarende faglig innhold.  

Henvisning til opplæringsloven:  

  • Fritak fra aktiviteter i opplæringa på grunn av livssyn: § 14-6 

Kommunen har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og må finne gode lokale løsninger i samarbeid med eleven/foreldrene. 

Henvisning til opplæringsloven: 

  • Rett til grunnskoleopplæring: § 2-1 
  • Plikt til grunnskoleopplæring: § 2-2 

Henvisning til Udir sine nettsider:  

Retten til grunnskoleopplæring for elever som er langvarig syke, Retten til grunnskoleopplæring for elever som er langvarig syke | udir.no 

Oversikt – Andre fritaksregler 

Opplæringsforskriften oppgir de fritaksmulighetene som finnes i opplæringa. Vær oppmerksom på at fritaksreglene stiller ulike betingelser for å være aktuelle.   

Disse er:  

  • Fritak fra opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8.-10.trinn: § 1-10 
  • Fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene: § 1-11 
  • Forsering av fag: § 1-12 (dette er ikke regnet som fritak) 
  • Fellesregler om fritak fra vurdering med karakter: § 9-18 
  • Fritak fra vurdering med karakter for elever som får individuelt tilrettelagt opplæring: § 9-19 
  • Fritak for vurdering med karakter for elever som får innføringsopplæring (minoritetsspråklige elever): § 9-20 
  • Fritak fra vurdering med karakter i ett av de norske skriftspråkene: § 9-21 
  • Fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving: § 9-23 
  • Fritak fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver: § 19-8 

NB! Vær oppmerksom på at fritak kan få betydning for eleven både på kort og lengre sikt. Ta kontakt med skolen for å få mer informasjon knyttet til fritaksreglene.  

Oversikt – Andre fritaksregler

Opplæringsforskriften oppgir de fritaksmulighetene som finnes i opplæringa. Vær oppmerksom på at fritaksreglene stiller ulike betingelser for å være aktuelle.   

Disse er:  

  • Fritak fra opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8.-10.trinn: § 1-10 
  • Fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene: § 1-11 
  • Forsering av fag: § 1-12 (dette er ikke regnet som fritak) 
  • Fellesregler om fritak fra vurdering med karakter: § 9-18 
  • Fritak fra vurdering med karakter for elever som får individuelt tilrettelagt opplæring: § 9-19 
  • Fritak for vurdering med karakter for elever som får innføringsopplæring (minoritetsspråklige elever): § 9-20 
  • Fritak fra vurdering med karakter i ett av de norske skriftspråkene: § 9-21 
  • Fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving: § 9-23 
  • Fritak fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver: § 19-8 

NB! Vær oppmerksom på at fritak kan få betydning for eleven både på kort og lengre sikt. Ta kontakt med skolen for å få mer informasjon knyttet til fritaksreglene.