Tilpasset opplæring
Skolen skal gi alle elevene mulighet til å utvikle seg og til å lære. Opplæringa skal planlegges slik at den bidrar til at alle elevene kan delta aktivt i fellesskapet, lytte til innspill fra medelever og anerkjenne hverandre for det hver enkelt bidrar med.
Faglig og sosial læring påvirker hverandre. En grunnleggende forutsetning for et godt læringsmiljø er at alle elever opplever tilhørighet i det faglige og sosiale fellesskapet.
Tilpasset opplæring – opplæringen skolen gir til alle!
Opplæringen som gis til alle elever i Orklandskolene skal være tilpasset og foregå i et faglig og sosialt fellesskap. At opplæringen er tilpasset betyr at skolene tilrettelegger opplæringen gjennom å bruke varierte vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter slik at alle elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringa si.
Tilpasset opplæring er ingen individuell rettighet for den enkelte elev, men en plikt for skolen. Læreplanene er utformet slik at de gir handlingsrom for tilpasninger ved at elevene skal nå kompetansemålene, men at de når disse med ulik kvalitet og på ulikt nivå. Hvis skolen velger å gi lekser, gjelder også prinsippet om tilpasset opplæring for leksearbeidet.
Skolen – elevens lærere - skal følge med på utviklingen til eleven. Hvis læreren er usikker på om eleven har tilfredsstillende utbytte av den tilpassede opplæringa, skal læreren melde fra om dette til rektor. Hvis skolen mener at det trengs, kan de iverksette egnede tiltak innenfor den tilpassede opplæringa eller som intensiv opplæring for elevene på 1. – 4. trinn.
Intensiv opplæring på 1. – 4. trinn
Skolen har plikt til å tilby intensiv opplæring når en elev står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Den intensive opplæring skal hjelpe eleven til å få forventet utvikling i lesing, skriving eller regning. For å avgjøre om en elev har forventet utvikling, foretar læreren en vurdering ut fra faglig skjønn. Lærerne tar da stilling til kompetansemålene i læreplanverket og måloppnåelsen eleven har sammenlignet med hvor langt man har kommet i undervisningen av klassen.
Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan intensiv opplæring skal gjennomføres. Hvordan intensiv opplæring skal gjennomføres, vurderer skolen ut ifra behovene til eleven og andre mulige tiltak i opplæringa. I disse vurderingene har skolen plikt til å ivareta prinsippene om at eleven skal være inkludert i fellesskapet, hensynet til elevens beste og at eleven blir hørt.
Inkludering er et grunnleggende prinsipp i norsk skole. Det er derfor viktig at opplæringen blir organisert og gjennomført på en måte som gjør at elevene i størst mulig grad kan være en del av et inkluderende læringsmiljø. Plikten til å gi intensiv opplæring innebærer for eksempel ikke et krav om at undervisningen skal skje i gruppe. Reglene er likevel ikke til hinder for å gi intensiv opplæring utenfor den ordinære klassen i en kortere periode uten at det blir gjort vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Hvis skolen kommer til at den intensive opplæringa skal gjennomføres utenfor fellesskapet, er det en forutsetning at det er helt nødvendig å bruke denne organiseringa for at eleven skal greie å lære det den skal.
Intensiv opplæring som eneundervisning (en elev og en lærer sammen) er begrenset til å gjelde for en kort periode og skal ikke være et permanent tiltak. Hvis det viser seg at elevene har behov for ekstra tilrettelegging over tid, må skolen, sammen med eleven og foreldrene, vurdere om eleven isteden har behov for individuelt tilrettelagt opplæring.
Henvisning til opplæringsloven:
- Tilfredsstillende utbytte av opplæringa: § 11-2
- Intensiv opplæring: § 11-3
Individuell tilrettelegging: Opplæring (tidligere spesialundervisning)
I den nye opplæringsloven er det tidligere begrepet - spesialundervisning – inndelt i tre ulike individuelle rettigheter:
- individuelt tilrettelagt opplæring - erstatter det vi tidligere kalte spesialundervisning
- personlig assistanse og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler
Individuelt tilrettelagt opplæring (tidligere spesialundervisning)
Hvis eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, selv med tiltakene skolen har satt inn innenfor tilpasset opplæring og intensiv opplæring på 1. – 4. trinn, har eleven rett til individuell tilrettelegging.
Individuelt tilrettelagt opplæring handler om tilrettelegging for å nå målene i fagene. Elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring hvis de har behov for det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringa.
For at eleven skal få tilrettelagt opplæring, må skolen be om sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Før skolen ber om sakkyndig vurdering skal de alltid innhente samtykke fra eleven eller foreldrene. Hvis eleven har fylt 15 år, skal eleven selv samtykke. Foreldre samtykker for elever under 15 år.
Henvisning til opplæringsloven:
- Individuelt tilrettelagt opplæring: § 11-6
- Vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og krav om sakkyndig vurdering: § 117
- Selvråderett for de som har fylt 15 år: § 24-5
Individuell tilrettelegging: Personlig assistanse
Elever har rett til personlig assistanse hvis de trenger det for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Personlig assistanse handler om praktisk hjelp og bistand eleven får fra en person som kan følge med og hjelpe eleven i skolehverdagen.
Personlig assistanse handler ikke om å legge til rette for at eleven skal nå kompetansemål, men det skal gjøre det mulig for eleven å delta i undervisninga, og dermed få utbytte av opplæringa.
Den personlige assistansen kan for eksempel gi eleven hjelp til:
- å delta i sosiale aktiviteter i friminuttene
- kommunikasjon
- å flytte seg fra sted til sted
- bæring av sekk og utstyr
- av- og påkledning
- måltid
- toalettbesøk
- å følge med i opplæringa
Personlig assistanse i skolen må skilles fra personlig assistanse man kan få etter helselovgivningen – personlig assistanse i skolen retter seg mot det eleven trenger for å delta i opplæringa.
Før skolen fatter vedtak om personlig assistanse skal de alltid innhente samtykke fra eleven eller foreldrene. Hvis eleven har fylt 15 år, skal eleven selv samtykke. Foreldre samtykker for elever under 15 år.
Det er ikke krav til at skolen må innhente sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten for å fatte vedtak om personlig assistanse, men skolen må opplyse saken etter reglene i forvaltningsloven. Det betyr at skolen i noen tilfeller kan være nødt til å be PP-tjenesten om en vurdering eller en vurdering fra andre sakkyndige (eks helsefaglig). Hvis eleven i tillegg har rett til individuelt tilrettelagt opplæring, må PP-tjenesten se helhetlig på elevens behov.
Henvisning til opplæringsloven:
Individuell tilrettelegging: Fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet
Retten til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler består av tre deler:
fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler, og opplæring i mobilitet (for blinde eller sterkt svaksynte).
Elever har rett til de tekniske hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen som trengs for å kunne delta i opplæringa og for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringa.
Tilrettelegginga handler ikke om å legge til rette for at eleven skal nå kompetansemål, men skal gjøre det mulig for eleven å delta i undervisninga og dermed få utbytte av opplæringa.
Tilretteleggingen kan for eksempel dreie seg om:
- fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen eller klasserommet til eleven
- tekniske hjelpemidler
- inventar
- teknisk utstyr og programvare
- nødvendig utstyr for at eleven skal kunne bruke de tekniske hjelpemidlene
- mobilitetsopplæring for å komme seg til og fra skolen, ta seg fram på skolen og i hjemmemiljøet
Det er ikke krav til at skolen må innhente sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten for å fatte vedtak om fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler eller opplæring i mobilitet, men skolen må opplyse saken etter reglene i forvaltningsloven. Det betyr at skolen i noen tilfeller kan være nødt til å be PP-tjenesten om en vurdering eller en vurdering fra andre sakkyndige (eks helsefaglig). Hvis eleven i tillegg har rett til individuelt tilrettelagt opplæring, må PP-tjenesten se helhetlig på elevens behov.
Henvisning til opplæringsloven:
- Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler (inkludert opplæring i mobilitet: § 115
- Vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og krav til sakkyndig vurdering: § 117
- Selvråderett for de som har fylt 15 år: § 24-5
Opplæring i og på samisk
Samiske elever har rett til opplæring i enten nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk.
Dersom minst 10 elever i kommunen krever opplæring i og på samisk, har de rett til å få det. Denne retten gjelder så lenge det er minimum seks elever igjen som vil ha opplæringen i og på samisk. Opplæringen i samisk kan legges til en eller flere skoler i kommunen.
Læreplaner som skal følges
Elever som benytter seg av retten til opplæring i og på samisk, skal få opplæringen sin etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Elever som benytter seg av retten til opplæring i faget samisk, skal få opplæringen sin i dette faget etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk, og etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet i de andre fagene.
Fritaksregler
Elever som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk etter opplæringsloven § 3-2, er fritatt fra:
opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8. – 10. trinn. Dersom de likevel ønsker denne opplæringen, skal de få den.
skriveopplæring i det skriftspråket de har som sidemål, dersom de i tillegg får opplæring etter ordinær læreplan i norsk
Elever som har hatt opplæring i eller på samisk skal få vitnemål med norsk og samisk tekst.
Henvisning til opplæringsloven:
- Opplæring i og på samisk: § 3-2
Henvisning til opplæringsforskriften:
- Opplæring i og på samisk: § 1-2
- Fritak fra opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8.-10.trinn: § 1-10
- Fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene: § 1-11
- Vitnemål i grunnskolen: § 9-43
Henvisning til Udir sine nettsider:
Opplæring i og på norsk tegnspråk for elever med hørselshemming
Elever med hørselshemming har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk.
For elever på 1. – 7. trinn er det foreldrene til eleven som velger om de skal ha opplæring i og på tegnspråk. Elever på 8.- 10. trinn velger selv om de skal ha slik opplæring.
Dersom skolen ikke har lærere som kan gi opplæring i norsk tegnspråk, kan opplæringa gis på en annen skole, men kommunen skal tilby en del av opplæringa i et tegnspråklig miljø dersom det er nødvendig for at opplæringa i tegnspråk skal være pedagogisk forsvarlig.
Fritaksregler
Elever som får opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-4, er fritatt fra:
opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8. – 10. trinn. Dersom de likevel ønsker denne opplæringen, skal de få den.
skriveopplæring i det skriftspråket de har som sidemål, dersom de i tillegg får opplæring etter ordinær læreplan i norsk
Fristen for å søke om inntak til videregående opplæring er 1. mars. Søknadsfristen er likevel 1. februar for elever som har vedtak om opplæring i og på norsk tegnspråk etter § 3-4.
Henvisning til opplæringsloven:
- Opplæring i og på norsk tegnspråk i grunnskolen: § 3-4
Henvisning til opplæringsforskriften:
- Opplæring i og på norsk tegnspråk: § 1-3
- Fritak fra opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8.-10.trinn: § 1-10
- Fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene: § 1-11
- Frister for å søke om inntak til videregående opplæring: § 4-9
Henvisning til Udir sine nettsider:
Opplæring i punktskrift – sterkt svaksynte og blinde elever
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i punktskrift.
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, med rett til opplæring i punktskrift, opplæring i tekniske hjelpemidler eller nødvendig opplæring i mobilitet har rett til opptil 1.525 timer i tillegg til den ordinære fag- og timefordelinga.
Opplæringen i mobilitet omhandler det å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet.
Fritaksregler
Elever som får opplæring i punktskrift etter opplæringsloven § 3-5, er fritatt fra:
opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8. – 10. trinn. Dersom de likevel ønsker denne opplæringen, skal de få den.
skriveopplæring i det skriftspråket de har som sidemål, dersom de i tillegg får opplæring etter ordinær læreplan i norsk
Henvisning til opplæringsloven:
- Opplæring i punktskrift i skolen: § 3-5
Henvisning til opplæringsforskriften:
- Opplæring i punktskrift med mer: § 1-4
Henvisning til Udir sine nettsider:
Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever
Elever som har annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringa. Særskilt språkopplæring kan omfatte forsterket opplæring i norsk og, om det trengs, morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler.
Læreplan for elever som får særskilt språkopplæring
Elever som har rett til forsterket opplæring i norsk, skal få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk.
Kartlegging av elevens språkferdigheter
For elever som har vedtak om særskilt språkopplæring skal det jevnlig vurderes om eleven kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringa. I Orkland kommune bruker vi Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsverktøy når vi vurderer elevens språkferdigheter.
Fritaksregler
Elever som får særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-6, er fritatt fra:
opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8. – 10. trinn. Dersom de likevel ønsker denne opplæringen, skal de få den.
skriveopplæring i det skriftspråket de har som sidemål, dersom de i tillegg får opplæring etter ordinær læreplan i norsk
Søknad om videregående opplæring
Fristen for å søke om inntak til videregående opplæring er 1. mars. Søknadsfristen er likevel 1. februar for elever som har vedtak om særskilt språkopplæring etter § 3-6 eller nylig har kommet til Norge.
For elever som får særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-6, kan skolen gi fritak fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Hvis skolen skal gi dette fritaket må det være sikkert at prøven ikke har mye å si for opplæringen til eleven. Eleven eller foreldrene kan bestemme at eleven skal ta prøvene selv om skolen ønsker å frita eleven.
Henvisning til opplæringsloven:
- Særskilt språkopplæring i grunnskolen: § 3-6
- Innføringsopplæring for elever i grunnskolen som har bodd kort tid i Norge: § 3-7 (Orkland kommune tilbyr ikke innføringsopplæring)
Henvisning til opplæringsforskriften:
- Forsterket opplæring i norsk: § 1-5
- Frister for å søke om inntak til videregående opplæring: § 4-9
- Fritak fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver: § 19-8
Henvisning til Udir sine nettsider:
