Forliksrådet spiller en sentral rolle i det norske rettssystemet, men denne uken markerer også et spesielt øyeblikk for forliksrådet i Orkland. Tre av medlemmene trer nå av etter mange års dedikert innsats, alle på grunn av oppnådd aldersgrense, som er 70 år.
Takk til erfarne ildsjeler
På torsdag denne uka ble leder Gabriel Eikli og medlemmene Atle Ingar Kjeldstad og Sofie Theman Tolonen takket av ved en enkel markering på Bårdshaug Herregård. Ordfører Hanne Nyhus uttrykte stor takknemlighet for deres engasjement og arbeid for innbyggerne i kommunen.
Leder for rådet, Gabriel Eikli, gir seg etter hele 25 år i vervet. Han har vært en bauta i dette arbeidet og ledet utallige saker med stødig hånd. Atle Ingar Kjeldstad har også hatt en lang karriere, med hele 21 års tjeneste, mens Sofie Theman Tolonen har gjort en god innsats i sine fire år som medlem.
Ordføreren beskriver deres arbeid som "avgjørende for å sikre en trygg, rettferdig og tilgjengelig meglingstjeneste for alle innbyggerne."
Nye medlemmer
Fra 1.januar i 2020 ble det vedtatt at det skulle være et felles forliksråd for Orkland og Rindal, der Orkland kommune velger alle de tre faste medlemmene. Blant disse skal det være både kvinner og menn. Rindal kommune velger første varamedlem.
Avgangen til de tre erfarne medlemmene markerer et skifte for forliksrådet, som nå får nye medlemmer som ble valgt av kommunestyret 18. juni år. Betydningen av kontinuitet og opplæring i slike organer er vesentlig, fordi erfaring og kjennskap til lokale forhold ofte er nøkkelen til å finne gode løsninger. De nye medlemmene i forliksrådet er:
- Steinar Gaustad, leder
- Svanhild Aune, nestleder
- Olaug Muan, medlem
- Sigmund Moen Trønsdal (vara)
- Arnt Tronvoll (vara)
- Jannicke Andresen (vara)
Hva er forliksrådet?
Forliksrådet er første instans i det norske rettssystemet og behandler kun sivile saker. Det skal være et forliksråd i hver kommune, og medlemmene velges for fire år av gangen av kommunestyret. Forliksrådet forsøker først og fremst å finne en minnelig løsning mellom partene, men kan også avsi dom i enklere saker.
Forliksrådet har en lang historie som strekker seg tilbake til slutten av 1700-tallet, og det er en viktig institusjon for å redusere belastningen på domstolene og gjøre rettsvesenet mer tilgjengelig for folk flest.
Hva gjør forliksrådet?
Forliksrådet tar kun opp sivile saker, ikke straffesaker. Dette kan for eksempel være konflikter mellom privatpersoner, som uenigheter om økonomiske krav, eller mellom en privatperson og en bedrift. Den viktigste oppgaven til forliksrådet er å forsøke å få partene til å bli enige uten en rettssak. I enkelte saker, hvor alle nødvendige opplysninger er tilgjengelige, kan forliksrådet avsi en dom. Dersom den ene parten ikke møter opp, kan det også føre til at det blir avsagt dom. Hvis saken er for vanskelig eller omfattende, blir den sendt videre til tingretten, som er neste nivå i rettssystemet.
Organisering av forliksrådet
Selv om forliksrådet er kommunalt oppnevnt, har det siden 2006 vært politiet som er ansvarlig for sekretariatsfunksjonene. Det betyr at politiet hjelper med det administrative arbeidet, som å sende innkallinger og føre protokoller. Medlemmene i forliksrådet velges imidlertid fortsatt av kommunestyret og oppnevnes formelt av Statsforvalteren.
Hvordan går man fram?
Dersom du har en konflikt som du ønsker å få behandlet i forliksrådet, må du sende inn en klage. Dette kan gjøres ved å ta kontakt med forliksrådet. Rådet kaller så inn begge parter til et møte for å forsøke å finne en løsning.
Forliksrådet er en trygg og strukturert måte å løse tvister på uten å måtte gå rettens vei. Dette gjør det til en verdifull institusjon i det norske rettssystemet.
