Studentene har kartlagt kritiske punkter, eller smertepunkter, som de selv kaller det. Disse blir viktige for kommunen i tiden som kommer. 

– Med et åpent sinn gikk vi inn i et samarbeid med Orkland. Det kom frem at det var et ønske om å se på samarbeidet på kryss og tvers av ulike enheter, og se på prosessene som er gjort på samme måte over lengre tid, sier Milovanovic. 

De fant raskt ut at tildelingskontoret var bindeleddet mellom enhetene og brukerne, så det ble inngangen. 

– Vi har brukt månedene på å snakke med så mange som mulig og kartlegge hvor skoen trykker. Da gjelder det både små og store ting. Etter hvert har vi prøvd å se på de ulike utfordringene i sammenheng med hverandre, og satt opp ulike smertepunkter, sier hun. 

– Det er flere smertepunkter som omhandler samme tematikk, men vi har kartlagt flere kategorier, sier Mauseth. 

– Tilfeldig 

Ifølge Milovanovic og Mauseth, som har skrevet masteren gjennom studiet industriell design, har ikke fokuset vært at noen gjør arbeidsoppgavene feil, men heller at ressurser og økonomi gjør det vanskeligere å gjennomføre jobben slik man ønsker. 

– Hvorfor valgte dere Orkland? 

– Det var helt tilfeldig! I høst jobbet vi sammen på et stort designprosjekt om yngre personer med demens, og ble anbefalt å prate med demenskoordinator i Orkland, Kjersti Løkken Aakerholm. I etterkant tok hun kontakt med oss og lurte på om vi ville prate med teamet, sier Milovanovic. 

– Positiv erfaring 

Å gå for Orkland var et godt valg, skal vi tro masterstudentene. 

– Vi har blitt tatt veldig godt imot. Folk har vært engasjerte og på tilbudssiden, noe som har gjort det mye enklere for oss. Vi sitter igjen med en opplevelse av at alle som har pratet med oss har tatt seg tid, og at vi har blitt tatt på alvor, sier hun.

– Det har vært en veldig positiv erfaring. De bidro med et veldig nyttig perspektiv på vår egen virksomhet, sett i lys av en annen fagprofesjon enn helse. Jeg tror vi vil trenge mer av dette fremover, da helsetjenester i fremtiden ikke kan løses på samme måte som det har blitt gjort i alle år. Da trenger vi noen som kan se vår egen virksomhet i en større sammenheng, sier avdelingsleder ved tildelingskontoret, Cecilie Rønning.

Hun forteller at det har vært flere aha-opplevelser, deriblant at virksomheten ble visualisert på et kart. 

– Det som tidligere var måter å gjøre jobben vår på, som var forankret i hodet på de ansatte, ble nå visualisert. Dette bidrar til å skape en felles forståelse, og inviterer til samtaler om måten vi jobber på, sier Rønning. 

– Blir tatt med videre

Et av smertepunktene studentene fant var utskrivningsklare pasienter på sykehus, som kommunen ikke har kapasitet til å ta imot. Det forteller Rønning at det vil bli brukt ressurser på å finne løsninger for fremover. 

– Det er opprettet en egen ressursgruppe som aktivt jobber med å finne tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen, sier hun. 

Enhetsleder i hjemmetjenesten, Stein Ove Raanes, synes funnene masterstudentene har gjort er nyttige og lærerike, og forteller at kunnskapen blir tatt med videre i arbeidet med utfordringene kommunen står overfor. 

– De har gjort en formidabel jobb. Vi jobber i en kompleks verden der alt henger sammen med alt, og det synes jeg de har klart å få frem. Aha-opplevelsen er vel hvor komplekse ting er, sier han. 

Takker for tilliten

Mens Milovanovic allerede har signert en arbeidskontrakt i Oslo fra høsten av, fortsetter Mauseth som student litt til. De har nå sendt ballen videre til kommunen, og håper at masteroppgaven kan brukes som en motivasjon til å komme i gang med arbeidet. 

– Vi har kalt løsningen en samtalestarter, for at det skal bli enkelt å komme i gang med samtalene og diskusjonene rundt utfordringene som må løses, sier Mauseth. 

– Vi takker veldig for tilliten! Det er ikke en selvfølge å få gjøre det vi har gjort, eller få den friheten vi har fått, avslutter Milovanovic.