Psykososial oppfølging fra kommunens hjelpeapparat ved kriser, ulykker og katastrofer.

Eksempler på kriser:

• Naturkatastrofer som ras, flom og store branner
• Dødsulykker
• Drap
• Selvdrap
• Uventet barnedød
• Personer og grupper av personer som har vært eksponert for traumatiserende sanseinntrykk eller opplevd å bli truet på livet
• Situasjoner med savnede personer

Se egen fane for beredskapsplaner, ROS-analyser og beredskapsdokumenter på denne side.

Ved større hendelser kalles kommunens overordnede ledelse inn og overtar koordineringen av krisearbeidet, såkalt kriseledelse. Orkland kommunes kriseledelse består av politisk og administrativ ledelse. I praksis vil det si ordføreren og kommunedirektør med sine ledere, i tillegg til andre nødvendige ressurspersoner. 

• Behov for overordnet koordinering av den kommunale innsatsen og samordning av  informasjonsarbeidet
• Gjerne hendelser som varer over en viss tid og med uklar utvikling
• Risiko for liv og helse og/eller vesentlige verdier
• Kommunen bistår ut fra behov og bestilling
• Kan omdisponere kommunalt ansatte ut fra behov

Se egen fane for beredskapsplaner, ROS-analyser og beredskapsdokumenter på denne side.

Orkland kommune utarbeider flere ulike ROS-analyser. En er overordnet, såkalt helhetlig ROS. I tillegg lages det ulike fagspesifikke analyser tilknyttet enkelte fag eller arbeidsoppgaver. Kommunenes helhetlige ROS utarbeides ut fra krav i lov og forskrift. Orkland vil ha sin analyse ferdig i mai 2020.  Analysen legges deretter fram for politisk behandling.

Med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse menes en systematisk gjennomgang av kommunens geografiske område og virksomhet med sikte på å kartlegge risiko og sårbarhet. 18 ulike scenarier analyseres innenfor temaene storulykker, tilsikta hendelser og naturhendelser. Mange ulike ulike aktører, både interne og eksterne, er med i arbeidet.

Analysen skal minimum omfatte:

• Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen
• Risiko og sårbarhet utenfor kommunene som kan ha betydning
• Hvordan ulike faktorer påvirker hverandre
• Utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur
• Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet under uønskede hendelser og evnen til å oppta virksomheten igjen etter at hendelsen har inntruffet
• Behovet for befolkningsvarsling og evakuering

Analysen skal:

• Gi en oversikt over uønskede hendelser som utfordrer kommune
• Gi bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen
• Fange opp risiko og sårbarhet på tvers av sektorer
• Gi kunnskap om tiltak som er vesentlig for kommunens evne til å håndtere påkjenninger
• Gi grunnlag for mål, prioriteringer og nødvendige beslutninger i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
• Gi innspill til risiko- og sårbarhetsanalyser innen andre kommunale ansvarsområder og fylkes-ROS

Se egen fane for beredskapsplaner, ROS-analyser og beredskapsdokumenter på denne side.

Orkland kommune

• Overordnet beredskapsplan
  Oppdatert 24.10.2023
• Helhetlig ROS-analyse 2020 - 2023
• Smittevernplan
• Beredskapsplan for miljørettet helsevern
• Handlingsplan for etablering av evakuert- og pårørendesenter
• Plan for helsemessig og sosial beredskap
• Plan for psykososialt kriseteam 
• Etablering av beredskapsråd
• Krisefullmakten
• Evaluering av krisehåndteringen under koronapandemien
  Vedtatt kommunestyret 28.9.2022

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Veileder i kontinuitetsplanlegging

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Beskyttelse ved atomulykke

Orkland kommune - varslingsliste beredskap

Oppdatert 03.10.2023

Nødnummer

Brann 110
Politi 112
Helse 113
 

Ordfører

Hanne Nyhus
Telefon 91 87 87 95
Send e-post

Varaordfører

Eva Solstad Legar
Telefon 99 58 34 95
Send e-post

Kommunedirektør

Kristin Wangen
Telefon 934 92 315
Send e-post

Kommunalsjef for samfunn

Lavrans Skuterud
Telefon 412 03 888
Send e-post

Økonomisjef, assisterende kommunedirektør

Svein Henry Berdal
Telefon 928 44 462
Send e-post

Kommunalsjef helse og mestring

Anders Jystad
Telefon 957 90 707
Send e-post

Kommunalsjef oppvekst

Solveig Melby
Telefon 986 29 813
Send e-post

Personalsjef

Stein Arne Jakobsen
Telefon 926 37 958
Send e-post

Kommunalsjef kommunikasjon og digitalisering

Jakobe Juul
Telefon 911 40 812
Send e-post

Kommuneoverlege

Jimmy Wikell
Telefon 458 34 798
Send e-post

Smittevernoverlege

Peter Melien Trojanowski
Telefon 930 57 662
Send e-post

Beredskapsleder

Arnt Tronvoll
Telefon 975 86 745
Send e-post

Brannsjef

Leif Harald Bremnes
Telefon 928 44 458 
Send e-post

Øvrig kontaktinformasjon

Psykososialt kriseteam

Telefon 906 33 376

Overordnet brannvakt

Vakthavende brannsjef
Telefon 928 44 455

Teknisk vakt

Telefon 72 46 73 73 / 951 10 100

Beredskaps-epost

Send e-post

Servicekontor/postmottak

Telefon 72 46 73 00
Send e-post

Nødnett (brukes kun ved beredskap)

Beredskap ISSI nr. 8191010
Ring via sentral 87800000

Satelittelefon beredskap (brukes kun ved beredskap)

+881631402103

Se egen fane for beredskapsplaner, ROS-analyser og beredskapsdokumenter på denne side.

Ved større hendelser kan det være aktuelt å varsle hele, eller deler av befolkningen. Ved slike varslinger benytter Orkland kommune sine normale kommunikasjonskanaler. Det innebærer kommunens nett- og facebooksider. I tillegg kan SMS-varsling benyttes ved behov, som ved driftsproblemer knyttet til vannforsyning, veiarbeid og andre hendelser knyttet til kommunens tjenester.

Ønsker du å lese mer om hvordan SMS-varsling foregår? Det kan du gjøre her:

• Om Orkland kommunes SMS-varsling

Er du usikker på om du mottar SMS-meldinger fra oss? 

• Sjekk selv

Se egen fane for beredskapsplaner, ROS-analyser og beredskapsdokumenter på denne side.

Det kan være smart å tenke gjennom hvilke farer og ulykker som kan ramme deg hjemme, og forberede deg best mulig. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv noen dager. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har en egen nettside hvor du kan lese mer om hva du kan gjøre selv.

• Råd om egenberedskap

Se egen fane for beredskapsplaner, ROS-analyser og beredskapsdokumenter på denne side.

• Se egen temaside for tilfluktsrom

Rutine for utdeling og bruk av jodtabletter i Orkland kommune

Oppdatert 7. mars 2022

Tema

Bruk av jodtabletter ved atomhendelse og utdeling av jod i åpningstiden til skoler, barnehager og helsestasjoner. Rutinen omfatter også utdeling på fritiden, der skoler, barnehager og helsestasjoner er stengt.

Organisasjon

Skoler, barnehager og helsestasjon i Orkland kommune.

Formål (hensikt)

Alle kommuner er pålagt en planleggingsplikt for atomulykker og andre strålingsulykker med hjemmel i lov om helsemessig og sosial beredskap og forskrift om krav til beredskapsplanlegging og
beredskapsarbeid mv. Det vises også til lov om strålevern og bruk av stråling, samt Kongelig resolusjon av 23. august 2013 om atomberedskap.

Lovhjemmel for kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet er gitt i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Barn under 18 år, gravide og ammende er ekstra utsatt ved eksponering av radioaktiv jod for utvikling av kreft i skjoldbruskkjertelen. Formålet med rutinen er å tilby disse risikogruppene jodtabletter, slik at en reduserer risiko for utvikling av kreft i skjoldbruskkjertelen. Rutinen gjelder i kommunens åpningstid og på fritida. I tillegg er det fra 1. november 2018 anbefalt at befolkningen oppbevarer jod i heimen for raskt inntak. Jodtabletter fås kjøpt reseptfritt på landets apotek. Det viktigste tiltaket er å holde seg innendørs og lukke dører, vinduer og steng av ventilasjon.

Informasjonsplakat

Last ned plakat: Hva kan du gjøre for å beskytte deg ved en atomulykke?

Grunnlagsinformasjon

Radioaktivt jod tas opp i skjoldbruskkjertelen når man puster inn forurenset luft, og eller inntar forurenset mat og drikke. Tilskudd av naturlig jod blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og forebygger derfor kreft i skjoldbruskkjertelen.

Radioaktivt jod påvises i skjoldbruskkjertelen allerede tre minutter etter inntak hos en fastende person. Opptak fra lungene skjer praktisk talt momentant etter inhalasjon. Jodopptaket i skjoldbruskkjertelen er avhengig av plasmakonsentrasjonen av jod og er høyere hos barn enn hos voksne. Jod utskilles gjennom nyrene. Urinutskillelsen er økt hos gravide og i tillegg vil en del av jodlageret hos gravide bli overført til fosteret gjennom morkaken. Gravide har derfor økt jodopptak. Jod tas opp i cellene i skjoldbruskkjertelen ved aktiv transport. Inne i cellene binder jod seg til proteinet thyreoglobulin.

Studier av friske frivillige forsøkspersoner har vist at inntak av 100 mg kaliumjodid på samme tidspunkt som tilførsel av radioaktivt jod minsket opptaket av radioaktivt jod med 95 %. Økning av
kaliumjodiddosen fører ikke til ytterligere reduksjon av opptaket. Når kaliumjodid ble gitt 3 timer etter radioaktivt jod synker den hemmende effekten til 60 %. Hvis kaliumjodid ble gitt på et enda senere tidspunkt avtar den blokkerende effekten raskt. Kaliumjodid 24 timer før eksponering gir en hemning på over 80 %. Den blokkerende effekten av kaliumjodid reduseres med tiden. Tre dager etter inntak er effekten redusert til 50 %, og etter en uke er den helt borte. Blokkeringen kan vedlikeholdes med daglig tilskudd av 15 mg kaliumjodid.

Gravide kvinner: Under svangerskapet øker aktiviteten til skjoldbruskkjertelen samtidig som en del av den opplagrede joden i kroppen vil gå over til fosteret. Gravide vil derfor ha en spesielt stor evne til å ta opp radioaktivt jod. Den tilførte mengden stabilt jod til gravide kvinner i en ulykkessituasjon bør likevel holdes på så lavt nivå som mulig for å forhindre at en for stor mengde tas opp i fosterets skjoldbruskkjertel.

Nyfødte: Nyfødte er en spesielt sensitiv gruppe når det gjelder bruk av jodtabletter. Etter fødselen stiger aktiviteten i skjoldbruskkjertelen dramatisk og kapasiteten for å ta opp radioaktivt jod i en
ulykkessituasjon vil være økt tilsvarende. I denne perioden er imidlertid skjoldbruskkjertelen spesielt følsom for toksisk virkning av stabilt jod og overdosering kan føre til nevropsykologiske utviklingshemninger. Tilførsel av stabilt jod til nyfødte bør foregå under legetilsyn med overvåkning av skjoldbruskkjertelens funksjon.

Spedbarn, småbarn og tenåringer: Spebarn, småbarn og tenåringer har høy risiko for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen etter eksponering for radioaktivt jod. I denne gruppen er risikoen for bivirkningen ved bruk av jodtabletter svært liten. Man bør derfor være meget aktiv med å gi stabilt jod til denne gruppen.

Ammende kvinner: Bør gis stabilt jod både for egen beskyttelse, men også for å redusere innhold av radioaktivt jod i brystmelk. En fjerdedel av tilført stabilt jod går over i morsmelken. Man må derfor kontrollere funksjonen til skjoldbruskkjertelen hos barn som får brystmelk fra kvinner som har fått jodtabletter.

Bivirkninger

Det oppstår sjelden bivirkninger ved engangsinntak av kaliumjodid dersom advarslene og forsiktighetsreglene følges. Bivirkningsfrekvensen er svært lav i alle aldre. Forstyrrelser av stoffskiftet, samt allergiske reaksjoner forekommer. Risikoen for bivirkninger er størst hos personer som på forhånd har sykdom i skjoldbruskkjertelen, slik som Graves sykdom eller autoimmun thyreoiditt. Dette er tilstander som er uvanlige hos barn.

Dosering

Denne gjelder ved utlevering av jod fra kommunen i 65 milligramtabletter. Jod hjemme kan ha en annen styrke.

• Dosering for voksne og barn over 12 år: To tabletter.
• For barn 3 - 12 år: En tablett.
• For barn fra 1 måned til 3 år: En halv tablett.
• For spedbarn < 1måned: En kvart tablett, de to første leveukene og kun under oppsyn av helsepersonell.

Tabletten kan tygges eller svelges hele. Til spedbarn kan dosen knuses og løses i vann, saft, morsmelk eller lignende. Personer over 40 år anbefales å ikke innta jodtabletter. Ved pågående utslipp kan ytterligere 1 dose tas før det er gått 2 døgn. Selv om dateringen på eskene har utløpt, er tablettene like virkningsfulle og kan brukes.

Omfang/Målgruppe

Tilbudet om utdeling av jodtabletter i åpningstiden gjelder alle barn under 18 år, gravide og ammende med unntak av dem som har:

• Graves sykdom
• Autoimmun thyreoiditt
• Hypokomplementemisk urtikariell vaskulitt
• Dermatitis herpetiformis
• Operert bort skjoldbruskkjertelen

Beskrivelse

Orkland kommune har fra 1. januar 2020 et felles system og rutine ved slike hendelser:

• Jodtabletter oppbevares i originalpakningen ved vanlig romtemperatur.
• Oppbevares utilgjengelig for barn og lagres på skoler, barnehager og ved helsestasjoner.
  • Helsestasjonen har doser for gravide, ammende og til de yngste barna som ikke har begynt i barnehage.
  • Skoler og barnehager har doser for sine barn.
  • Noen reservedoser oppbevares ved Orkland rådhus.

Det er forskjellig praksis i henhold til hvordan kommunene lagrer og administrerer jod ved atomhendelse. Jodtabletter er siden 2018 reseptfrie og tilgjengelig på apotek, slik at foreldre kan ha anbefalt dose i hjemmet. De kan da selv gi jod til egne barn utenom åpningstid i skole og barnehager.

I Orkland har vi doser plassert ved barnehager, skoler og helsestasjoner. Ved en atomhendelse på dagtid vil barn, gravide og ammende som oppholder seg på helsestasjonen få jodtabletter herfra. Utenom vil kommunen bemanne opp skoler, barnehager og helsestasjoner sånn at jodtabletter kan hentes der. Den som henter jodtabletter på vegne av barn og unge, gravide og ammede, bør være over 40 år. Dette for å hindre skadelig påvirkning av radioaktivt jod i lufta. Det viktigste tiltaket er å holde seg innendørs og lukke dører, vinduer og ventilasjon. Ingen under 18 år, eller gravide, må gå ut for å forflytte seg til skoler, barnehager eller helsestasjon for å få utdelt jod.

Informasjon

I forbindelse med start i skoler og barnehager utleveres det en informasjonsfolder: Jodtabletter ved atomhendelser. På spørreskjemaet er det spørsmål om en samtykker eller ikke til at det gis jod til barnet. Utdeling av jodtabletter fra kommunen er kun et tilbud - ikke et pålegg.

Varsling

1. Ved atomhendelse der det anbefales inntak av jod, sendes det mest sannsynlig ut CIM- melding/varsling fra Statsforvalteren til beredskapspostkassen i kommunen. Denne blir videresendt til sentrale personer i kriseledelsen. Trolig vil denne informasjonen også bli formidlet via presse.
2. Kriseledelse videreformidler melding ut til barnehageledere, rektorer og leder ved helsestasjonen. Det sendes også ut felles SMS til innbyggere i Orkland.
3. Ansvarlige ved skoler, barnehager og helsestasjon iverksetter utlevering og registrering.
4. Skulle det bli en hendelse utenom åpningstid vil de som har jodtabletter hjemme kunne gi det til målgruppen.
5. Utenom åpningstid vil i tillegg skoler, barnehager og helsestasjoner bemannes opp med en person for utdeling. Denne personen deler ut det antallet tabletter som står angitt på pakningsvedlegget. Den som skal dele ut og de som henter tabletter, anbefales å være over 40 år, for at det skal være minst mulig risiko å bevege seg utendørs. Kommunens ansvar strekker seg til utdeling til alle under 18 år, i tillegg til gravide og ammede.